Konjugation zu «opprobrāre, opprobrō, opprobrāvī, opprobrātum»

Konjugation zu «opprobrāre, opprobrō, opprobrāvī, opprobrātum»

Präsensstamm Aktiv

	Präs. Ind. Akt.	Präs. Konj. Akt.	Imperf. Ind. Akt.	Imperf. Konj. Akt.	Fut. I Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	opprobr‑o	opprobr‑e‑m	opprobra‑ba‑m	opprobra‑re‑m	opprobra‑b‑o
2. Pers. Sg.	opprobra‑s	opprobr‑e‑s	opprobra‑ba‑s	opprobra‑re‑s	opprobra‑bi‑s
3. Pers. Sg.	opprobra‑t	opprobr‑e‑t	opprobra‑ba‑t	opprobra‑re‑t	opprobra‑bi‑t
1. Pers. Pl.	opprobra‑mus	opprobr‑e‑mus	opprobra‑ba‑mus	opprobra‑re‑mus	opprobra‑bi‑mus
2. Pers. Pl.	opprobra‑tis	opprobr‑e‑tis	opprobra‑ba‑tis	opprobra‑re‑tis	opprobra‑bi‑tis
3. Pers. Pl.	opprobra‑nt	opprobr‑e‑nt	opprobra‑ba‑nt	opprobra‑re‑nt	opprobra‑bu‑nt

Präsensstamm Passiv

	Präs. Ind. Pass.	Präs. Konj. Pass.	Imperf. Ind. Pass.	Imperf. Konj. Pass.	Fut. I Ind. Pass.
1. Pers. Sg.	opprobr‑or	opprobr‑e‑r	opprobra‑ba‑r	opprobra‑re‑r	opprobra‑b‑or
2. Pers. Sg.	opprobra‑ris	opprobr‑e‑ris, opprobr‑e‑re	opprobra‑ba‑ris, opprobra‑ba‑re	opprobra‑re‑ris, opprobra‑re‑re	opprobra‑be‑ris, opprobra‑be‑re
3. Pers. Sg.	opprobra‑tur	opprobr‑e‑tur	opprobra‑ba‑tur	opprobra‑re‑tur	opprobra‑bi‑tur
1. Pers. Pl.	opprobra‑mur	opprobr‑e‑mur	opprobra‑ba‑mur	opprobra‑re‑mur	opprobra‑bi‑mur
2. Pers. Pl.	opprobra‑mini	opprobr‑e‑mini	opprobra‑ba‑mini	opprobra‑re‑mini	opprobra‑bi‑mini
3. Pers. Pl.	opprobra‑ntur	opprobr‑e‑ntur	opprobra‑ba‑ntur	opprobra‑re‑ntur	opprobra‑bu‑ntur

Perfektstamm Aktiv

	Perf. Ind. Akt.	Perf. Konj. Akt.	Plusquamperf. Ind. Akt.	Plusquamperf. Konj. Akt.	Fut. II Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	opprobrav‑i	opprobrav‑eri‑m	opprobrav‑era‑m	opprobrav‑isse‑m	opprobrav‑ero
2. Pers. Sg.	opprobrav‑isti	opprobrav‑eri‑s	opprobrav‑era‑s	opprobrav‑isse‑s	opprobrav‑eris
3. Pers. Sg.	opprobrav‑it	opprobrav‑eri‑t	opprobrav‑era‑t	opprobrav‑isse‑t	opprobrav‑erit
1. Pers. Pl.	opprobrav‑imus	opprobrav‑eri‑mus	opprobrav‑era‑mus	opprobrav‑isse‑mus	opprobrav‑erimus
2. Pers. Pl.	opprobrav‑istis	opprobrav‑eri‑tis	opprobrav‑era‑tis	opprobrav‑isse‑tis	opprobrav‑eritis
3. Pers. Pl.	opprobrav‑erunt, opprobrav‑ere	opprobrav‑eri‑nt	opprobrav‑era‑nt	opprobrav‑isse‑nt	opprobrav‑erint

Perfektstamm Passiv

	Perf. Ind. Pass.	Perf. Konj. Pass.	Plusquamperf. Ind. Pass.	Plusquamperf. Konj. Pass.	Fut. II Ind. Pass.
1. Pers. Sg.	opprobrat‑us sum	opprobrat‑us sim	opprobrat‑us eram	opprobrat‑us essem	opprobrat‑us ero
2. Pers. Sg.	opprobrat‑us es	opprobrat‑us sis	opprobrat‑us eras	opprobrat‑us esses	opprobrat‑us eris
3. Pers. Sg.	opprobrat‑us est	opprobrat‑us sit	opprobrat‑us erat	opprobrat‑us esset	opprobrat‑us erit
1. Pers. Pl.	opprobrat‑i sumus	opprobrat‑i simus	opprobrat‑i eramus	opprobrat‑i essemus	opprobrat‑i erimus
2. Pers. Pl.	opprobrat‑i estis	opprobrat‑i sitis	opprobrat‑i eratis	opprobrat‑i essetis	opprobrat‑i eritis
3. Pers. Pl.	opprobrat‑i sunt	opprobrat‑i sint	opprobrat‑i erant	opprobrat‑i essent	opprobrat‑i erunt

Verbalstämme: Nominalformen auf einen Blick

Part. Präs. Akt.	opprobrans opprobrantis
Part. Fut. Akt.	opprobraturus a um
Part. Perf. Pass.	opprobratus a um
Gerundium	opprobra‑ndi ‑ndo ‑ndum ‑ndo
Gerundivum	opprobrandus a um

Imperative

	Sg.	Pl.
Imperativ I	opprobra	opprobra‑te
Imperativ II, 2. Pers.
Imperativ II, 3. Pers.

Infinitive

	Akt.	Pass.
Infinitiv Präs.	opprobrare	opprobra‑ri, opprobra‑rier
Infinitiv Perf.	opprobrav‑isse	opprobrat‑um ‑am ‑um ‑os ‑as ‑a esse
Infinitiv Fut.	opprobratur‑um ‑am ‑um ‑os ‑as ‑a esse	opprobrat‑um iri

Partizip Präsens Aktiv (PPA)

	mask.	fem.	neutr.
Nom. Sg.	opprobrans	opprobrans	opprobrans
Gen. Sg.	opprobrant‑is	opprobrant‑is	opprobrant‑is
Dat. Sg.	opprobrant‑i	opprobrant‑i	opprobrant‑i
Akk. Sg.	opprobrant‑em	opprobrant‑em	opprobrans
Abl. Sg.	opprobrant‑e	opprobrant‑e	opprobrant‑e
Nom. Pl.	opprobrant‑es	opprobrant‑es	opprobrant‑ia
Gen. Pl.	opprobrant‑ium	opprobrant‑ium	opprobrant‑ium
Dat. Pl.	opprobrant‑ibus	opprobrant‑ibus	opprobrant‑ibus
Akk. Pl.	opprobrant‑es, opprobrant‑is	opprobrant‑es, opprobrant‑is	opprobrant‑ia
Abl. Pl.	opprobrant‑ibus	opprobrant‑ibus	opprobrant‑ibus

Partizip Perfekt Passiv (PPP)

	mask.	fem.	neutr.
Nom. Sg.	opprobrat‑us	opprobrat‑a, obprobrata	opprobrat‑um
Gen. Sg.	opprobrat‑i	opprobrat‑ae	opprobrat‑i
Dat. Sg.	opprobrat‑o	opprobrat‑ae	opprobrat‑o
Akk. Sg.	opprobrat‑um	opprobrat‑am	opprobrat‑um
Abl. Sg.	opprobrat‑o	opprobrat‑a, obprobrata	opprobrat‑o
Nom. Pl.	opprobrat‑i	opprobrat‑ae	opprobrat‑a, obprobrata
Gen. Pl.	opprobrat‑orum	opprobrat‑arum	opprobrat‑orum
Dat. Pl.	opprobrat‑is	opprobrat‑is	opprobrat‑is
Akk. Pl.	opprobrat‑os	opprobrat‑as	opprobrat‑a, obprobrata
Abl. Pl.	opprobrat‑is	opprobrat‑is	opprobrat‑is

Partizip Futur Aktiv

	mask.	fem.	neutr.
Nom. Sg.	opprobratur‑us	opprobratur‑a	opprobratur‑um
Gen. Sg.	opprobratur‑i	opprobratur‑ae	opprobratur‑i
Dat. Sg.	opprobratur‑o	opprobratur‑ae	opprobratur‑o
Akk. Sg.	opprobratur‑um	opprobratur‑am	opprobratur‑um
Abl. Sg.	opprobratur‑o	opprobratur‑a	opprobratur‑o
Nom. Pl.	opprobratur‑i	opprobratur‑ae	opprobratur‑a
Gen. Pl.	opprobratur‑orum	opprobratur‑arum	opprobratur‑orum
Dat. Pl.	opprobratur‑is	opprobratur‑is	opprobratur‑is
Akk. Pl.	opprobratur‑os	opprobratur‑as	opprobratur‑a
Abl. Pl.	opprobratur‑is	opprobratur‑is	opprobratur‑is

Gerundium

Gen.	opprobra‑ndi
Dat.	opprobra‑ndo
Akk.	opprobra‑ndum
Abl.	opprobra‑ndo

Gerundivum

	mask.	fem.	neutr.
Nom. Sg.	opprobrand‑us	opprobrand‑a	opprobrand‑um
Gen. Sg.	opprobrand‑i	opprobrand‑ae	opprobrand‑i
Dat. Sg.	opprobrand‑o	opprobrand‑ae	opprobrand‑o
Akk. Sg.	opprobrand‑um	opprobrand‑am	opprobrand‑um
Abl. Sg.	opprobrand‑o	opprobrand‑a	opprobrand‑o
Nom. Pl.	opprobrand‑i	opprobrand‑ae	opprobrand‑a
Gen. Pl.	opprobrand‑orum	opprobrand‑arum	opprobrand‑orum
Dat. Pl.	opprobrand‑is	opprobrand‑is	opprobrand‑is
Akk. Pl.	opprobrand‑os	opprobrand‑as	opprobrand‑a
Abl. Pl.	opprobrand‑is	opprobrand‑is	opprobrand‑is